Når jeg var i India og besøkte våre sponsorbarn i slummen fikk jeg muligheten til å spørre en 15 åring, en 11 åring og en 8 åring – Hva drømmer du om å gjøre når du blir voksen?  De hadde drømmer, om å bli sykepleier og hjelpe andre i landsbyen, 11 årigen drømte om å kjøpe en symaskin og starte en egen bedrift, og den tredje drømte om å få bli med i OL og løpe raskest av alle…..Tre barn på forskjellige stadier men alle med klare drømmer….

Da jeg var liten hadde jeg også en drøm…men 35 år senere var jeg ikke i nærheten av å virkeliggjøre den. Det hadde skjedd ting underveis som hadde tatt meg vekk fra drømmen. Men var det for sent å drømme videre der jeg var akkurat da?

Jeg fikk spørsmålet  når jeg  nærmet  meg  50 år og endelig var voksen. Hva drømmer du  om? Jeg var med på et lederutviklingsprogram i regi av min arbeidsgiver og jeg ble svar skyldig.  Jeg kunne ikke si hva jeg drømte om.  Jeg drømte ikke om noe – det var et stort tomrom.  Kunne det virkelig være slik? Hadde jeg det så bra at jeg hadde sluttet å drømme, eller var det en helt annen grunn til min drømmeløse tilværelse. Der og da visste jeg ikke svaret.

new life loading concept on blackboard

I prosessen med å finne ut hvilken leder jeg var, og hvem jeg ville være, ble mange oppdagelser gjort.  Jeg ble klar over at utvikling og vekst var avhengig av at jeg ble bevisst egne overbevisninger, adferd og mønster.  Jeg fikk lære å stoppe opp,  observere meg selv, erkjenne  status for hvor jeg var akkurat da og gi meg selv en aksept for at jeg var der jeg var. Å akseptere en situasjon er ikke det samme som å godta at slik skal det være. Men for å kunne gå videre trenger vi å akseptere det som er, slippe det og så sette nye mål for hvor vi ønsker å være. Det ble en oppdagelse som gav næring til å få frem min drøm.

Jeg mener at alle bærer vi på en drøm, en drøm om å få utfolde oss selv, gjøre noe helt annet, noe vi brenner for og har passion for. Jeg har sagt det selv, og jeg har hørt det fra andre – egentlig har jeg lyst til, men…

Vi mangler kanskje troen på at vi kan nå drømmen, vi  begraver den og senere glemmer vi den helt. Årsakene kan være mange f.eks økonomiske hindringer, overbevisninger og situasjoner som har oppstått. Kanskje  trenger vi noen flere erfaringer for å kunne virkeliggjøre drømmen, oppleve flere aspekter av livet, få inn flere fargenyanser og transformere motgang til styrke. Selv opplevde jeg at jeg hadde begravd drømmen ved å være ubevisst på egne verdier og hva som gav meg mening.

Vi får tegn på at vi ikke lever drømmen i livet når vi begynner å kjenne at dagliglivet gir liten glede.  Jobben skaper motstand,  fremtiden blir mørkere, lyspunktene blir sjeldnere og etter hvert blir energien borte. Depresjon står og venter på hjørnet og fysiske plager er et faktum.

Det var i drømmen jeg fant  meningen, gleden og energien til et fargerikt liv. Jeg vet at det ikke bare fryd og gammen å ta frem drømmen. Livet vil alltid komme med noen utfordringer. Men når motivasjonen er indre drevet og vi får bruke våre talenter, styrker og kvaliteter til å forme våre liv og gjøre det vi har passion for, er det  letter å bruke motstanden til å vokse og utvikle oss videre og få gjøre det som gir mening i livet for den enkelte av oss.

DET er ikke noe fasitsvar på hvordan du kan finne frem til din drøm, men jeg er sikker på at du har en gammel drøm og at den kan tas frem igjen og gjøres levende. – Det er aldri for sent… Jeg ble minnet på det når jeg var i India, og hørte barnas drømmer – og jeg kjente at de traff meg innerst i hjertet og utfordret meg videre på mine egne drømmer…

IMG_6672

 

IF YOU CAN DREAM IT YOU CAN DO IT – En stor takk til -Walt Disney

 

Blogglistenhits