Luciadagen 13.desember
Lucia-feiringen 13. desember representerer lyset som kommer i Nordens lengste natt.
Lys og mørke utfyller hverandre. Når det er mørkt er det vanskelig å se omgivelse rundt oss. For i den mørke «Lussi langnatt» kommer Lucia kledd i hvit kjole og med lyskrans på hodet. Da blir det lyst rundt henne … en liten flamme som lyser opp mørket, Som en vokter av lys, og selv en liten flamme kan gjøre en forskjell.
I mørket om natten, hva skjer når jeg lukker øynene?
Uavhengig av lyset utenfor, kan jeg se inn i meg selv – se ingenting, kanskje bare mørke …
Mørket kan være en metafor for vår egen blindhet. Ikke en fysisk blindhet, men en blindhet om oss selv, hvem vi er, potensialet vårt og hva vi ønsker å oppnå med vårt liv.
Et lys for meg selv og andre
Når vi ser på oss selv med øyne av selvkritikk, ser vi en forvrengt virkelighet, som skygger i mørket. De reflekterer egen frykt og angst. Akkurat som barn som ser monstre i mørket. Til dem sier vi at det ikke er farlig, og når vi slår på lyset, vil de se at monstrene ikke var noe annet enn fantasi.
Men hva trenger jeg når jeg befinner meg i mørke øyeblikk av mitt liv? Hvordan kan jeg finne veien hvis jeg ikke ser hvor jeg skal gå?
Lyset i Luciafeiringen er mitt kompass i mørketiden! Et lys for meg selv og andre
Jeg ønsker at vi i denne mørketiden kan se oss selv på en ny måte.
Hvis vi heller ser verden gjennom hjerte-linsen finner vi livets flamme. Denne flammen kan være sterk eller svak, men den er til stede i oss. Hva om livets flamme ble vårt kompass?
Jeg søker stillhet – for å komme i kontakt med min flamme.
Det er som å gå inn i et hus jeg kjenner, se de gamle rommene igjen, med de gamle møblene og alle minnene. Det er å være hjemme igjen.
Stillhet viser meg livet og hvem jeg egentlig er
Lyset trenger ikke være på, for det som er inni er kjent, selv uten at jeg ser det. Jeg føler, min egen flamme, lyset mitt er intakt.
Men for å se det, må jeg åpne øynene. Ikke de fysiske, men sjelens øyne gjennom hjerte-linsen av kjærlighet og medfølelse.
Med nye øyne kan jeg se potensialet mitt, kampene jeg har hatt og hvordan jeg reiste meg etter fallene. Med nye øyne ser jeg nye muligheter i meg selv – søker nye veier, lysets veier. Lys for selverkjennelse, for egen vekst, for nye handlinger og løsninger.
Gjennom nye måter å se meg selv på, kan jeg få nye tanker og ta nye valg.
En liten endring kan bringer lys til nye stier
Jeg føler meg som ildfluen. Den kan være liten og ubetydelig i møte med storheten rundt seg. Men det får den ikke til å føle seg liten. Den bringer rett og slett lys hvor enn den går.
Når jeg er lys for meg selv, lyser omgivelsene mine opp. Lyset utvider seg. Mine relasjoner til andre blir en refleksjon av mine endringer. Hver endring avler andre endringer. En kjede av mennesker som drar nytte av små positive handlinger kan dannes. En kjede som startet med en enkelt person som begynte å se med hjertets øyne.
Ta sjansen. Se med hjertets øyne. Vær lys i mørket og ha en god Lucia-feiring.
