Vi opplever alle motgang i livet før eller senere. Når har du lært mest om tålmodighet, forståelse, ro, motivasjon, takknemlighet og mestring? – personlig må jeg si det er i livets motgang jeg tar til meg mest læring….
Les denne interaktive artikkelen ved å trykke på bildet for å åpne, scroll så ned for å lese den artikkelen.
Det eneste som er forutsigbart er at livet er uforutsigbart. Selv om jeg ikke kan kontrollere hvilke utfordringer jeg møter eller når jeg kan møte dem, kan jeg styre hvordan jeg reagerer. Når Livet gir meg utfordringer – eller sagt på en annen måte – skaper direkte hindringer hvem er jeg da?
Les denne interaktive artikkelen ved å trykke på bildet for å åpne, scroll så ned for å lese den artikkelen.
Lys og mørke utfyller hverandre. Når det er mørkt er det vanskelig å se omgivelse rundt oss. For i den mørke «Lussi langnatt» kommer Lucia kledd i hvit kjole og med lyskrans på hodet. Da blir det lyst rundt henne … en liten flamme som lyser opp mørket, Som en vokter av lys, og selv en liten flamme kan gjøre en forskjell.
I mørket om natten, hva skjer når jeg lukker øynene?
Uavhengig av lyset utenfor, kan jeg se inn i meg selv – se ingenting, kanskje bare mørke …
Mørket kan være en metafor for vår egen blindhet. Ikke en fysisk blindhet, men en blindhet om oss selv, hvem vi er, potensialet vårt og hva vi ønsker å oppnå med vårt liv.
Når vi ser på oss selv med øyne av selvkritikk, ser vi en forvrengt virkelighet, som skygger i mørket. De reflekterer egen frykt og angst. Akkurat som barn som ser monstre i mørket. Til dem sier vi at det ikke er farlig, og når vi slår på lyset, vil de se at monstrene ikke var noe annet enn fantasi.
Men hva trenger jeg når jeg befinner meg i mørke øyeblikk av mitt liv? Hvordan kan jeg finne veien hvis jeg ikke ser hvor jeg skal gå?
Lyset i Luciafeiringen er mitt kompass i mørketiden! Et lys for meg selv og andre
Jeg ønsker at vi i denne mørketiden kan se oss selv på en ny måte.
Hvis vi heller ser verden gjennom hjerte-linsen finner vi livets flamme. Denne flammen kan være sterk eller svak, men den er til stede i oss. Hva om livets flamme ble vårt kompass?
Jeg søker stillhet – for å komme i kontakt med min flamme.
Det er som å gå inn i et hus jeg kjenner, se de gamle rommene igjen, med de gamle møblene og alle minnene. Det er å være hjemme igjen.
Lyset trenger ikke være på, for det som er inni er kjent, selv uten at jeg ser det. Jeg føler, min egen flamme, lyset mitt er intakt.
Men for å se det, må jeg åpne øynene. Ikke de fysiske, men sjelens øyne gjennom hjerte-linsen av kjærlighet og medfølelse.
Med nye øyne kan jeg se potensialet mitt, kampene jeg har hatt og hvordan jeg reiste meg etter fallene. Med nye øyne ser jeg nye muligheter i meg selv – søker nye veier, lysets veier. Lys for selverkjennelse, for egen vekst, for nye handlinger og løsninger.
Gjennom nye måter å se meg selv på, kan jeg få nye tanker og ta nye valg.
Jeg føler meg som ildfluen. Den kan være liten og ubetydelig i møte med storheten rundt seg. Men det får den ikke til å føle seg liten. Den bringer rett og slett lys hvor enn den går.
Når jeg er lys for meg selv, lyser omgivelsene mine opp. Lyset utvider seg. Mine relasjoner til andre blir en refleksjon av mine endringer. Hver endring avler andre endringer. En kjede av mennesker som drar nytte av små positive handlinger kan dannes. En kjede som startet med en enkelt person som begynte å se med hjertets øyne.
Ta sjansen. Se med hjertets øyne. Vær lys i mørket og ha en god Lucia-feiring.
Kompasset er et instrument som brukes til navigering og orientering. Det signaliserer retning i forhold til omgivelsene og gir tilbakemelding på hvor du er nå.
Det samme kan du tenke om følelser. Følelsene dine er et av dine viktigste signalsystemer. Det er ditt innbyggede kompass for å navigere og orientere. Ulike følelser er signaler som gir tilbakemelding når du navigerer gjennom livet og fungerer som en verdifull guide.
Derfor er det viktig å være oppmerksom på følelsene og la de være til stede.
Opplevelser og følelser som glede, avslapning og ro signaliserer personlig velvære og informerer om at du er på rett spor. Disse erfaringene skaper lite problemer for deg og tjener som en direkte forsterkning og over tid bygger langvarige ressurser.
Mens opplevelser som frykt og smerte er noe negativt som gir oss problemer. Tenk om du i stedet gav den opplevelsen en sjanse til å utvide horisonten og utvide komfortsonen. Tenk om du også kan se at tingen som får deg til å frykte er viktig (tross alt, hvorfor skulle du oppleve frykt hvis du ikke brydde deg om det?). Her er det muligheter for innsikt som gir personlig verdi.
Vi devaluerer så ofte det vi kjenner på som negative følelser og erfaringer – så i stedet for å undertrykke disse erfaringene, kan det avsløre verdifull informasjon som hjelper oss i livet.
Det er ikke kompasset som er problemet; det gir rett og slett informasjon og tilbakemelding. Problemet oppstår når en person bruker kompasset på en inn- effektiv måte. For eksempel prøver mange å kontrollere eller unngå de negative opplevelsene som kompasset indikerer. Det fortelle noe om hvor du er, hvilke retning du går. Det er et av dine viktigste signalsystemer og varsler deg om hvordan du har det med deg selv, med de rundt deg og aller viktigst – de sier noe om hva du trenger.
Alle følelser er nemlig knyttet til et behov.
Har du noen gang spurt deg selv det spørsmålet? Hvilket svar kom du opp med?
Filosofer er ikke det bare noen som sitter og tenker for seg selv noen ting som ikke betyr noe for noen andre og som er så høytravende at det blir uinteressant?
Det er vel sikkert forskjell på filosofer også men en som heter Einar Øverenget har gitt ut en bok som heter Intoleransens inntog. Boka tar for seg hvordan sosiale medier påvirker oss som mennesker og hvordan vi med et medium som alle egentlig har tilgjengelig faktisk kan fremme intoleranse.
Det er noen ganske spennende oppdagelser som gjøres, og mye av det som kommer frem er basert på en gammel tysk filosof som var meget kontroversiell og veldig aktiv rundt utbruddet av annen verdenskrig.
Hennes tanker om menneskets adferd kan videreføres og ses på som et mønster som man kan gjenkjenne også i dag. Det historiske aspektet er interessant, men spørsmålet er hva sier det oss i dag?
Det er vel egentlig to hoved poeng jeg vil dra frem i lys av dette med toleranse, og det ene boka sier er dette med likes. Vi er kanskje enige med noen, men vi uttrykker det med å like.
Da blir det plutselig et likhetstegn mellom det å like noen og det å mene det samme som noen.
En emoji er ikke et presist uttrykk, men har på en måte tatt vekk det meningsskiftet som en diskusjon ble brukt til tidligere. Og så blir vi da enige i sosiale grupper gjennom «å like», og det filosofen trekker fram det er at vi er så opptatt av å tilhøre denne gruppen at vi ikke uttrykker våre egentlige meninger. Så selv om vi har alle muligheter til å uttrykke meningene våre så gjør vi det ikke på grunn av en form for digitalt gruppepress.
Det andre som er kanskje enda mer direkte på dette med toleranse det er jo at i stedet for å argumentere og presentere våre egne meninger så ønsker vi heller å stenge andres mulighet til å komme med sine. Vi ønsker at de med meninger som er ulike våre (de korrekte) skal ekskluderes.
Tenk på nettrollene som i mangel av argumenter går på person og forteller hva de kunne tenke seg skulle skje med denne personen. De skulle vært jaget ut av landet, de skulle vært gjort voldelige ting med…. så i mangel av egne argumenter så ønsket man å kvitte seg med de som mener noe annet.
Sjelden blir vel det tydeligere når intoleransen dreier seg om rase og hudfarge. Så selv om vi har alle muligheter til å uttrykke oss fritt så går utviklingen en litt annen vei.
Noe som filosofene kanskje ikke er så opptatt av det er jo også det spirituelle hvis jeg skal bruke et slikt uttrykk – dette som ligger litt bortenfor logikk og rasjonell tanke – nemlig en intensjon og et ønske om noe.
Nelson Mandela hadde et uttrykk: “It never hurts to see the good in someone. They often act the better because of it.”
I dette så ligger det et ønske om å spre en kjærlighet og en forståelse, og det vil gjøre at selv om man er motstandere i argumenter så er man mennesker som ønsker hverandre vel innerst inne.
Hvis vi tenker oss tilfelle Nelson Mandela så er det jo han vi husker nettopp for sin fantastiske tanker, og alle de som brukte de enkle virkemidlene som vold for å prøve å hindre ham i å komme med sine meninger de er det ingen som husker.
Hvis du er nysgjerrig? Her er boklanseringen – «Intoleransens inntog»
Jeg har hørt om mange som har fortalt meg om heltene deres. En helter en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stor dåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære.
-Fra jeg var liten lot du meg sitte på fanget for å spise frokost, jeg fikk gynge på foten din, tok meg med på reisene og møtene du hadde som emisær -du smurte matpakke til meg på ungdomsskolen og gymnaset. Du fortalte historier -lærte meg dine tanker om rett og galt, og når jeg var på det vanskeligste i tenårene mine gav du meg frihet også: jeg er her når du trenger meg.
Du ble tidlig alene når mamma gikk fra oss – allikevel var du så fornøyd og takknemlig-du sa du hadde hatt ditt livs kjærlighet -og nå var det din tid.
Vi har hatt hadde mange lange stunder rundt frokostbordet på Greff -på din barndomsøy Smøla. Nå har livets alderdom tatt deg, ikke alt du får med deg–husker ikke helt hva jeg forteller og forstår ikke alltid hvor du er eller hva som skjer med deg.
Men «still alive»-Fortsatt min helt-like takknemlig–fornøyd–og senest for en månedsiden da du lå på sykehuset fortalte du meg: Livet er en sirkel og du må passe på så hele tiden lager sirkelen større–ellers forsvinner livet ditt!!
Da spurte jeg deg–hvordan er din sirkel nå? Da kom svaret klart å tydelig og du viste meg en liten sirkel med dine stive fingrer–Den er ikke så stor men jeg er her i øyeblikket med min oppmerksomhet-Det er nok!!
Min helt –livsvisdom har du alltid gitt mange-gjennomtiden–for meg ble denne stunden det fineste jeg har fått av en mann på 94 år-min Helt. Å leve med en så stor tilfredshet–takknemlighet–glede og fred er de de fleste av oss ønsker–Du er mer en min helt–Du er min rollemodell. Hvordan er det mulig.
Har du hørt om KRAFTEN AV BEVISSTHET–
Det er ikke noe «vissjivassji»-eller det som noe vil kalle det englete. Vår hjerne består av bevissthet, tenkehjernen, som styrer vår fornuft. Den har også en del vi kaller underbevissthet, som blant annet styrer våre følelser-faktiskhele 95% styres av vår underbevissthet. Den er en opptaks, -og avspillingsmekanisme. Med stor lagringskapasitet, lynrask, og bruker det den blir programmert med… og bruker det igjen og igjen….
Bli bevisst ditt ubevisste-
Ta med deg den erfaring du kjenner er hensiktsmessig å ha og som noen har ønsket å gi deg – med kjærlighet! Søk etter din Helt også i deg selv.
https://express.adobe.com/page/XNlN4ByOAKR7v/
PS.: Har du hørt sangen Søk etter helten I deg selv? Https://www.youtube.com/watch?v=ntuqTuc6HxM
You’ve got to search for the hero inside yourself/ Search for the secrets you hide/ Search for the hero inside yourself/ Until you find the key to your life/
