Personvernerklæring

Nettsiden levert av NordMarketing

Org nr 916 667 779 Presenza AS
Heimdalsveien 6c, 1412 Sofiemyr

Hvis du er 12 år er det vanlig å tenke at du har livet foran deg. Men vi har ulike skjebner. Denne bloggen er en liten detaljstudie av fenomenet - hele mennesket. Og så er det så mye mer. Hvis du reflekterer over den så kjenner du at det er veldig mye mer. 

Du kan velge å la deg forundre over helbredelse - eller opprøres over hva vi lar barn gjennomgå. Jeg håper du gjør begge deler.

I dag snakket Elsa og jeg om helbredelse. Det er et ord som formelig gløder når du ser det - og jeg kjenner skepsis og motstand med en gang.

Grunnen til det er - i hvert fall for meg - alle historiene om de som hevder å kunne helbrede sykdommer på ulike mystiske vis.

Men så er det som alltid eksempler som kan indikere at det er noe mer rundt oss enn det vi klarer å fange med fornuften - en Snåsamann for eksempel. Men kan det finnes naturlige forklaringer? Er det sammenhenger her vi burde ha sett? Er det placeboeffekt vi er vitne til?

Uansett så vet vi at kropp og sinn henger sammen og påvirker hverandre - jeg liker å snakke om hele mennesket. Det er jo forsket på, og det er også grunnen til at placeboeffekten finnes - at sinnet ditt kan påvirke dine fysiske prosesser. 

Jeg så en film på Netflix som jeg ikke får ut av hodet. Den står for meg som det ultimate dokumentasjon på hvordan sinnet påvirker kroppen - og jeg er rørt, opprørt og oppgitt - alt på samme tid.

Filmen heter “Jeg har gitt opp livet” - og den handler om barn. Du begynner sikkert å skjønne hvorfor dette er opprørende.

I Sverige har man opplevd et fenomen blant barn av asylsøkere som venter på å få søknaden innvilget, eller som har måttet anke et avslag.

Barna slutter å snakke, spise og til slutt går de i en slags komalignende tilstand - og det er ikke mulig å få kontakt med dem. Foreldrene gjør alt de kan for å bevege barna, stelle med dem, men det er ikke tegn til reaksjon.

Man mener at dette skyldes kombinasjonen av traumer fra det de har flyktet fra, flukten og at de fortsatt ikke kjenner seg trygge. Det er ikke påvist noen annen mulig årsak - men det er forsket iherdig på.

Vi snakker om flere hundre barn med samme syndromet - fra 5-6 år og opp til 14-15 åringer. Tilstanden kan vare i månedsvis - for noen langt over et år.

Så kommer det utrolige - en oppholdstillatelse innvilges og usikkerheten i livet forsvinner. Foreldrene som har vist sin uforbeholdne kjærlighet for barna under hele sykdomsforløpet kan nå fortelle de nærmest livløse barna at de får bli i landet, de har fått innvilget asyl og er trygge. En fremtid åpner seg.

Langsomt, langsomt begynner barna å friskne til - det kan ta flere måneder, men de blir friske, normale - kan gå tilbake til skolen igjen og gjenoppta sitt tidligere liv.

Ingen annen behandling, ingen medisinering - kun en følelse av trygghet.

Trenger jeg si noe mer - resten er opp til deg.

Relaterte artikler